En tradisjonell bue slik vi definerer det, er alle buer uten påmonterte siktemidler. Slik sett vil dette dermed fatte alle slags langbuer, tradisjonelle recurvebuer (instinktbuer), rytterbuer og barebow. Noen buer er laget av kun naturmaterialer eller de kan bestå av en kombinasjon av tre, glassfiber og karbon. For alle buetypene gjelder stort sett de samme prinsippene for justering og skyting, men noen forskjeller er det.
Det som først og fremst skiller en recurvebue fra en langbue er at ytterste delen av buelemmene kurver såpass kraftig bort fra strengen at strengen blir liggende an mot lemmene i oppspent tilstand. Ved skyting vil strengen derfor slå mot lemmene, noe som medfører til et lite smell. En recurve vil derfor ikke være så stilleskytende som en langbue. Disse buenes design gjør at de er hurtige og effektive. De fleste recurvebuer har passformet grep og relativt dypt innskåret pileanlegg. Under skyting holdes buen gjerne i et løst grep. Prøv deg og hold buen slik du selv finner det behagelig. En recurve oppleves av de fleste som noe enklere å lære å bruke enn en langbue. Mange recurvebuer er delbare, det vil si at du kan skifte ut kun lemmene dersom du vil øke eller redusere buens dravekt. Dersom du er nybegynner vil dette være en stor fordel, da du kan starte opp med lette lemmer, og skifte til tyngre lemmer etter hvert dersom du vil ha en kraftigere bue. Husk at man alltid må bruke oppstrammersnor når man strenger en tradisjonell recurve.
Moderne bue i moderne materialer. Disse moderne buene er generelt en del lengre enn enn en tradisjonell recurve. Disse buene er beregnet til bruk med plunger og påmontert pilhylle. Husk at man alltid må bruke oppstrammersnor når man strenger en barebow.
Langbue/ Flatbue:
En langbue behøver har rettere buelemmer enn en recurve. de er ikke alltid helt rette, emn vil ofte ha et moderat kurvet design (reflex/ deflex). I motsetning til en recurve vil ikke strengen på en langbue berøre buelemmene når den er oppspent- og ved skyting, og buen vil derfor være betydelig mer stille å skyte med enn en recurve/barebow. De fleste buene har innskåret pilanlegg, men historiske langbuer/flatbuer lages uten pilanllegg. Grepet på mange langbuer er gjerne noe forskjellig fra en recurve, og på grunn av at den har lavere egenvekt og kan ha mer rekyl kan man bli nødt til å holde den med et litt fastere grep. En langbue kan være krevende, men gir desto større glede og tilfredshet når du lærer å mestre den.
Ved oppspenning/ strenging av en langbue behøver man som regel ikke å bruke spennsnor. Mange bueprodusenter anbefaler imidlertid at en slik oppstrenger brukes. Lemmene på en langbue er smalere og tykkere enn en recurve, og dermed ikke så utsatt for vridning. En ok måte å strenge opp en langbue er som vist på illustrasjonen ovenfor. Som en regel skal både langbuer og recurvebuer alltid spennes ned igjen etter bruk. Dette er spesielt viktig når det gjelder buer laget av kun naturmaterialer. Laminerte buer m/ glassfiber tåler imidlertid å stå oppspent i en kortere periode uten å ta skade av det.
Buens dravekt:
Når du har valgt den buetypen som passer deg best, må du finne ut hvilken dravekt som passer for deg. En bues dravekt blir oppgitt i hvor mye pund den trekker ved en draglengde på 28 tommer. Hvilken dravekt du skal velge blir en personlig vurdering basert på hvor mye og ofte du kommer til å bruke buen. Har du planer om å skyte regelmessig og i relativt korte økter, kan en litt kraftig bue være det riktige. Men dersom du akter å skyte lange økter hver gang, må ikke buen være for tung. For tung bue vil lett kunne føre til at du utvikler feil skyteteknikk og får en anstrengt skytestil. I verste fall vil det kunne føre til overbelastning av muskler og sener. Du må kunne spenne buen og holde den i ro på fullt drag i minst 10 sekunder uten for store problem, selv etter at du har skutt en stund.
Generelt kan man si at en voksen mann med gjennomsnitt fysikk relativt raskt vil kunne mestre en bue på +/-35 pund. For kvinner vil en dravekt på +/- 25 pund være en grei vekt å begynne med. Men det blir opp til hver enkelt å finne den dravekten man trives med og mestrer. Det er bedre å velge en litt for lett bue enn en som er for tung.
Dralengde:
Din dralengde er et mål på hvor langt du trekker opp buen under skyting. For å oppnå konsistent skyting er det viktig at du trekker like langt hver gang. Dersom du trekker opp buen langt en gang og kort neste gang, vil man ikke kunne skyte konsistent. For å finne din omtrentlige dralengde kan du ta utgangspunkt i tabellen nedenfor. Strekk ut begge armene og mål finn ditt lengdemål i tommer. Se i kolonnen og finn din omtrentlige draglengde. Det er ikke sikkert dette målet stemmer med din faktiske dralengde, det er i stor grad avhengig av skyteteknikk, type bue og hvor du har ditt ankerpunkt. Ankerpunktet er det punktet du legger an strengehånden mot ansiktet ved sikting. Dersom du er nybegynner vil du antagelig måtte prøve deg fram en tid for å finne din mest komfortable og dermed den mest effektive dralenge.
Lengdemål Dralengde
57-59” = 22-23”
60-62” = 23-24”
63-65” = 24-25”
66-68” = 25-26”
69-71” = 26-27”
72-74” = 27-28”
75-77” = 28-29”
Mer enn 77” = 30”
Buelengde:
Alle buer har en maks effektiv dralengde. Dersom man drar buen lengre enn den effektive dralengden vil du tydelig kjenne at den butter i mot (stacking). Over dette punkt vil buen ikke lenger være effektiv og den utsettes for store belastninger som i verste fall kan føre til at den knekker. Merker du at buen "butter" før du oppnår full draglengde, bør du velge en lengre bue. Dersom du har kort dralengde, kan du med fordel velge en kortere bue for å oppnå størst effektivitet ut av buen. Det er likevel ikke noe i veien for at en med kort dralengde kan velge en lang bue, da en lang bue gjerne føles mykere å trekke opp og mer behagelig å skyte med enn en kort bue.
Buestrengen:
En buestreng lages vanligvis syntetiske materialer som Dacron, spectra, dynaflight mm. Dacron har en del strekk og kan brukes på alle typer buer, og det er solid og pålitelig. Det er også en del andre materialerstrengematerialer med liten eller ingen strekk og fleksibilitet, og må bør brukes på buer som er spesielt forsterket til denne type streng. Det er i hovedsak to typer måter å flette en streng på. Den ene er ”endless-loop strengen” og ”flamsk streng”. Endless-loop strengen er laget av kun èn sammenhengende tråd, mens den flamske strengen er bygd opp av flere separate tråder. Endless loop strengene er mye brukt på barebows. De gir en rask pil, men også mer bråkete bue. En flamsk streng er mest brukt på tradisjonelle recurves og langbuer pga den er mer skånsom mot buen og er stillere, men også noe tregere enn endless loop strengene.
Høyre- eller venstrebue:
Er du høyrehendt holder du buen med venstre hånd og trekker strengen med høyre hånd. Pilen blir dermed liggende på buens venstre side. Er du venstrehendt blir det omvendt. Mange hevder at man bør velge høyre- eller venstrebue etter hvilket øye som er det dominerende, men det er ingen absolutt regel, og det er ganske vanlig å skyte kryssdominant. For å finne ut hvilket øye som er dominant, kan du gjøre følgende: Klipp et lite hull i et A4 ark. Hold arket foran deg på strake armer, se gjennom hullet med begge øyne og fest blikket på et valgt punkt bak arket. Se hele tiden på det samme punktet mens du sakte drar papiret mot ansiktet helt til kun ditt ene øye ser gjennom hullet og på det punktet du har valgt. Det øyet vil mest trolig være ditt dominerende øye.
Finger- og armbeskytter:
Under skyting må du ha en beskyttelse for fingrene på strengehånden (den hånden du bruker til å trekke strengen). Du kan velge å bruke enten en skytehanske eller en fingertab. Noen foretrekker hanske mens andre velger fingertab. Man kan velge å skyte en finger over pilen, og to under- eller bruke alle tre fingre under pilen. Tre-under er nok mest vanlig nå, men her må man også prøve seg fram for å finne ut hva som passer for hver enkelt. For de fleste vil en armbeskytter på buearmen også være nødvendig. Under skyting hender det at strengen slår mot underarmen. Dette gjelder spesielt for buer med lav strengehøyde. Når strengen treffer underarmen er det ganske smertefullt og en armbeskytter en en billig forsikring mot dette. En armbeskytter vil dessuten holde vide klær borte fra strengen.
