Spine - Spinetabell - Pilespisser
En riktig tilpasset pil er den aller viktigste enkeltfaktoren i all bueskyting. Det hjelper ikke hvor god buen er, eller hvor god du er til å skyte, dersom du ikke har piler som passer godt. Pilene må være så rette som mulig, og være mest mulig like i vekt og spine (stivhet). Det finnes ulike skaftmaterialer å velge mellom, som tre, aluminium eller karbon. Hvilken skafttype man velger blir opp til den enkelte - så lenge pilene ikke er for lette i vekt. For lette piler fører til at buen blir bråkete samtidig med at den utsettes for store påkjenninger. Trepiler er mest vanlig til langbuer, og cedar har i en årrekke vært regnet som det beste skaftmaterialet. Dette er stabile og greie "all round skaft". Det finnes mange tresorter man kan bruke til pileskaft, f.eks furu, gran, bjørk og ask for å nevne noen. Hva man velger kommer an på hvilke egenskaper man først og fremst er ute etter. Ønsker man tunge piler vil furu, ask og bjørk være et godt valg. Ønsker man lette piler kan man f.eks velge gran, og dersom man vil ha robuste piler kan ask og bjørk være gode valg. Til instinktbuer og barebow er karbonpiler mest brukt. Karbonpiler er mye mer stabile og jevne og tåler en del mer enn trepiler. 
Pilen består av skaft, pilespiss, styrefjør og nock. Diameteren blir målt i tommer, og de mest vanlige på trepiler er 5/16”og 11/32”. Karbonpiler kommer i flere dimensjoner. Det er inegn fast regel på hvor lange piler man bør ha, men de må være såpass lange at man ikke rekker pilen over pilanlegg/hylle. Pillengden måles fra innerst i pilens nocksporet til bakre del av pilspissen (se fig over).
Spine:
På en tradisjonell bue er ikke pileanlegget kuttet helt inn til senter og mange buer har ikke pileanlegg i det hele tatt. Det betyr at når pilen ligger klar på strengen vil den peke litt på skrå ut og bort fra buen. For at pilen skal kunne gå i rett linje gjennom luften, må den være akkurat passe fleksibel til å svinge seg forbi buen og rette seg opp igjen i luften og følge senterlinjen mot målet (Archers paradox, se fig nedenfor). En for stiv pil vil ikke klare å rette seg opp igjen etter at den har forlatt buen og vil derfor fortsette ut til venstre (for en høyreskytter). Er pilen for myk vil tydelig vippe sidelengs gjennom luften. På en moderne barebow med plunger kan man justere både hvor senterskutt man vil ha buen og hvor stiv fjøren på plungeren skal være. Den fjørbelastede plungeren bidrar også til å redusere archers paradox. 
Pileskaftes fleksibilitet eller stivhetsgraden kalles spine. Når du skal velge piler til din bue gjelder det å finne fram til hvilken spine du skal benytte, og at alle pilene du bruker er så like i spine, vekt og lengde som mulig. Nedenfor finner du en spinetabell for trepiler der du ved å ta utgangspunkt i buens dravekt og din dralengde, kan finne fram til piler i noenlunde riktig spinegruppe. Likevel, her er det variasjoner ut og går. Så når du velger piler ut i fra en spinetabell, bør du velge noen skaft både over under den verdien du kommerfram til, og deretter testskyte de ulike skaftene for å finne fram til de skaftene som passer best for deg. De fleste pileskaft i tre er kun maskinspinet, dvs. at man finner et skafts spineverdi ved å at en maskin tester dem. Her vil det kunne forekomme avvik, og det aller beste er å bruke håndspinede skaft, da er man sikret at alle pileskaftene er mest mulig like. Pilens styrefjør er enten ulike typer plastvanes eller naturfjør, mest vanlig er fjør av kalkun. Vanligvis brukes tre fjør pr. pil, men noen forerekker også fire. Fjørene kan være pålimt i rett linje med skaftet eller de kan være skråstilt (helical) for å oppnå bedre rotasjon i luften. Den ene av fjørene har gjerne en annen farge eller mønster enn de andre, noe som indikerer at den skal være indeksfjøren/ hanefjøren. Det mest vanlige er å skyte med indeksfjøren pekende i rett vinkel ut fra buen, men man kan også prøve med indeksfjøren vendt innover mot buen, eller rett opp. Poenget her er at pilen skal forlate buen uten at fjørene slår bort i pileanlegget, noe som fører til dårlig pilebane. Dersom du f. eks skyter med indeksfjøren pekende bort fra buen, og har gjentatte problemer med å få pilen til å fly godt, selv etter at du har justert buen og tilpasset pilene, kan du forsøke med å snu pilen slik at indeksfjøren peker inn mot buen. Karbonpiler har løs nock som kan vris, så her kan man også justere indeksfjøren slik at den feks peker rett opp. Prøv deg fram.
Spinetabell:
Det er mange spientabeller å finne på internett.Her er en: https://www.3riversarchery.com/dynamic-spine-arrow-calculator-from-3rivers-archery.html
Alle tabeller er veiledende og du må regne med å måtte prøve deg fram for å finne den riktige spine til din bue.
Pilespisser:
Ved vanlig blinkskyting, feltskyting og 3D skyting benyttes feltspisser av stål eller messing. På karbonpiler brukes enten spiss limt rett inn i skaftet eller insert og skruspiss. Til trepiler må man kvesse skaftet med en spesiell spisser (taper tool) før montering. Noen feltspisser er beregnet til å limes på skaftet, noen skrus på spisset treskaft, mens andre kan skrus direkte på uspisset skaft. Dersom man vil gå en tur i skogen og skyte på stubber og trær kan man utsyre pilen medenten gummiblunt eller spesielle judospisser. I stedet for gummiblunt kan du bruke spesielle judopoints. De er utstyrt med fjørbelastede armer som bremser pilen slik at den ikke så lett forsvinner i bakken. Ved jakt (foreløpig ikke tillatt i Norge), benyttes spesielle jaktspisser.
