Recurve - Langbue/ Flatbue - Buens dragvekt - Draglengde - Buelengde - Buestrengen - Høyre- eller venstrebue - Finger-og armbeskytter

Tradisjonelle buer finnes i mange design og varianter. De kan være laget av kun naturmaterialer eller de kan bestå av en kombinasjon av tre og glassfiber. I hovedsak er det to hovedtyper tradisjonelle buer; langbuer og recurvebuer. De fleste som skyter tradisjonell bue benytter fra tid til annen begge buetypene. Lærer du deg å mestre en langbue, vil du lett kunne lære å bruke en recurve, og omvendt.  Ved begge buetypene gjelder stort sett de samme prinsippene for justering og skyting, men noen viktige forskjeller finnes.

Recurves:
Det som først og fremst skiller en recurvebue fra en langbue er at ytterste delen av buelemmene kurver såpass kraftig bort fra strengen at strengen blir liggende an mot lemmene i oppspent tilstand. Ved skyting vil strengen derfor slå mot lemmene, noe som medfører til et lite smell. En recurve vil derfor ikke være så stilleskytende som en langbue. Disse buenes effektive design gjør at de er hurtige og effektive.  De fleste recurvebuer har passformet grep og relativt dypt innskåret pileanlegg. Under skyting holdes buen gjerne i et løst grep ved roten av tommel og pekefinger mens håndleddet holdes naturlig svakt foroverbøyd. En recurve oppleves av de fleste som noe enklere å lære å bruke enn en langbue. Mange recurvebuer er delbare, det vil si at du kan skifte ut kun lemmene dersom du vil øke eller redusere buens dravekt. Dersom du er nybegynner vil dette være en stor fordel, da du kan starte opp med lette lemmer, og skifte til tyngre lemmer etter hvert dersom du vil ha en kraftigere bue.

Når du skal strenge opp en recurvebue må du bruke en oppstenger/ spennsnor som vist på illustrasjonen nedenfor. Dette er på grunn av at en recurvebue som regel har brede og tynne lemmer som ved feil oppstrenging kan bli ødelagt ved at lemmene vrir seg. Strenging av buen er et kritisk punkt, og du bør utvise stor forsiktighet. Ved å bruke en spennsnor i høy kvalitet og følge bruksanvisningen nøye, sikrer du deg mot uhell og ubehagelige overraskelser. Nedre løkke er alltid festet i buens nock, og det er alltid øvre løkke på strengen som taes av og på. Når du strenger ned en bue tres løkken nedover buelemmen. På den måten beholder du alltid riktig tvinning på strengen, noe som er viktig for å opprettholde konsistent strengehøyde på buen.




Langbue/ Flatbue:

En langbue behøver ikke nødvendigvis være lang, men som regel er den smalere og lengre enn en recurvebue. Lengden gjør at den vil være myk å trekke opp og stabil å holde og skyte med. Langbuens lemmer kan være rette eller de kan ha et moderat kurvet design (reflex/ deflex). I motsetning til en recurve vil ikke strengen på en langbue slå mot buelemmene ved skyting, og buen vil derfor være tilnærmet lydløs dersom den er godt trimmet. Pileanlegget er som regel ikke kuttet så langt inn mot senter som på en recurve, eller den har ikke pileanlegg i det hele tatt. Det kan derfor være litt vanskelig å velge piler med riktig stivhet/ spine. Her vil en spinetabell være et godt hjelpemiddel. Grepet på mange langbuer er gjerne noe forskjellig fra en recurve, og du bør generelt gripe den med hele hånden og holde den i et litt fastere grep. En langbue kan være krevende, men gir desto større glede og tilfredshet når du lærer å mestre den.

Ved oppspenning/ strenging av en langbue behøver man som regel ikke å bruke spennsnor. Mange bueprodusenter anbefaler imidlertid at en slik oppstrenger brukes. Lemmene på en langbue er smalere og tykkere enn en recurve, og dermed ikke så utsatt for vridning. En ok måte å strenge opp en langbue er som vist på illustrasjonen ovenfor. Som en regel skal både langbuer og recurvebuer alltid spennes ned igjen etter bruk. Dette er spesielt viktig når det gjelder buer laget av kun naturmaterialer. Laminerte buer m/ glassfiber tåler imidlertid å stå oppspent i en kortere periode uten å ta skade av det.

Buens dravekt:
Når du har valgt den buetypen som passer deg best, må du finne ut hvilken dravekt som passer for deg. En bues dravekt blir oppgitt i hvor mye pund den trekker ved en draglengde på 28 tommer. Hvilken dravekt du skal velge blir en personlig vurdering basert på hvor mye og ofte du kommer til å bruke buen. Har du planer om å skyte regelmessig og i relativt korte økter, kan en litt kraftig bue være det riktige. Men dersom du akter å skyte lange økter hver gang, må ikke buen være for tung. For tung bue vil lett kunne føre til at du utvikler feil skyteteknikk og får en anstrengt skytestil. I verste fall vil det kunne føre til overbelastning av muskler og sener. Du må kunne spenne buen og holde den i ro på fullt drag i minst 10 sekunder uten for store problem, selv etter at du har skutt en stund.

Generelt kan man si at en voksen mann med gjennomsnitt fysikk relativt raskt vil kunne mestre en bue på 35-45 pund. For kvinner vil en dravekt på ca 20-30 pund være en grei vekt å begynne med. Men det blir opp til hver enkelt å finne den dravekten man trives med og mestrer. Det er bedre å velge en litt for lett bue enn en som er for tung.

Dralengde:
Din dralengde er et mål på hvor langt du trekker opp buen under skyting. For å oppnå konsistent skyting er det viktig at du trekker like langt hver gang. Dersom du trekker opp buen langt en gang og kort neste gang, vil pilene lett gå hit og dit. For å finne din omtrentlige dralengde kan du ta utgangspunkt i tabellen nedenfor. Strekk ut begge armene og mål finn ditt lengdemål i tommer. Se i kolonnen og finn din omtrentlige draglengde. Det er ikke sikkert dette målet stemmer med din faktiske dralengde, det er i stor grad avhengig av skyteteknikk, type bue og hvor du har ditt ankerpunkt. Ankerpunktet er det punktet du legger an strengehånden mot ansiktet ved sikting. Det er ditt baksikte og dette må være likt hver gang. En langbue trekkes dessuten gjerne opp noe kortere enn en recurve på grunn av at de holdes forskjellig. Dersom du er nybegynner vil du antagelig måtte prøve deg fram en tid for å finne din mest komfortable og dermed den mest effektive dralenge

Lengdemål Dralengde

57-59” = 22-23”

60-62” = 23-24”

63-65” = 24-25”

66-68” = 25-26”

69-71” = 26-27”

72-74” = 27-28”

75-77” = 28-29”

Mer enn 77” = 30”

Buelengde:
Samme type bue kommer ofte i flere lengdeutgaver tilpasset ulik dralengde. Alle buer har en maks effektiv dralengde. Dersom man drar buen lengre enn den effektive dralengden vil du tydelig kjenne at den butter i mot (stacking). Over dette punkt vil buen ikke lenger være effektiv og den utsettes for store belastninger som i verste fall kan føre til at den knekker. Merker du at buen "butter" før du oppnår full draglengde, bør du velge en lengre bue. Dersom du har kort dralengde, kan du med fordel velge en kortere bue for å oppnå størst effektivitet ut av buen. Det er likevel ikke noe i veien for at en med kort dralengde kan velge en lang bue, da en lang bue gjerne føles mykere å trekke opp og mer behagelig å skyte med enn en kort bue.

Buestrengen:
En buestreng kan lages av naturmaterialer som hamp, lin, hud og sener. Imidlertid er det mest vanlig å benytte moderne syntetiske materialer som Dacron eller Fast Flight. Dacron er det mest utbredte strengematerialet. Dacron kan benyttes på alle typer buer, og det er solid og pålitelig. Fast Flight er et strengemateriale med liten eller ingen fleksibilitet, og må bør brukes på buer som er spesielt forsterket til denne type streng. Det er i hovedsak to typer måter å flette en streng på. Den ene er ”endless-loop strengen” og ”flamsk streng”. Endless-loop strengen er laget av kun èn sammenhengende tråd, mens den flamske strengen er bygd opp av flere separate tråder. Sistnevnte er gjerne et bedre valg for tradisjonelle buer, spesielt på grunn av at den er sikrere. Dersom en enkel tråd slites over på en endless-loop streng vil hele strengen briste umiddelbart. Det er ingen hyggelig opplevelse når man står og holder buen på fullt drag. En flamsk streng derimot, som består av flere separate tråder vil holde godt selv om en enkel tråd slites av. En flamsk streng oppleves dessuten som mykere og mer behagelig å skyte med.

Høyre- eller venstrebue:
Er du høyrehendt holder du buen med venstre hånd og trekker strengen med høyre hånd. Pilen blir dermed liggende på buens venstre side. Er du venstrehendt blir det omvendt.  Mange hevder at man bør velge høyre- eller venstrebue etter hvilket øye som er det  dominerende (men dette er ingen absolutt regel). Dersom ditt venstre øye er dominant, bør du da velge en venstrebue, og omvendt. For å finne ut hvilket øye som er dominant, kan du gjøre følgende: Klipp et lite hull i et A4 ark. Hold arket foran deg på strake armer, se gjennom hullet med begge øyne og fest blikket på et valgt punkt bak arket. Se hele tiden på det samme punktet mens du sakte drar papiret mot ansiktet helt til kun ditt ene øye ser gjennom hullet og på det punktet du har valgt. Det øyet vil mest trolig være ditt dominerende øye. 

Finger- og armbeskytter:
Under skyting må du ha en beskyttelse for fingrene på strengehånden (den hånden du bruker til å trekke strengen). Du kan velge å bruke enten en skytehanske eller en fingertab. Noen foretrekker hanske mens andre velger fingertab. For de fleste vil en armbeskytter på buearmen også være nødvendig. Under skyting hender det at strengen slår mot underarmen. Dette gjelder spesielt  for buer med lav strengehøyde. Når strengen treffer underarmen er det ganske smertefullt og en armbeskytter en en billig forsikring mot dette. En armbeskytter vil dessuten holde vide klær borte fra strengen.

Neste side